En situasjonskomedie som går i Bergen for tiden. Her er skuespiller Gjert Haga som forøvrig også har skrevet stykket. Stykket fikk terningkast seks i flere aviser etter premièren.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_16800} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Vanskelig å gi noen bildekommentar til et bilde som dette. Greit løst fra en forestilling. Synes jo tittelen var utrolig morsom da.
Kai F.
Merker dette. Men hvorfor er det så vanskelig å kritisere et slikt bilde. Har sittet med tårer i øynene siden jeg la det ut. Ingen vil...snufs
mvh
kai :-D
Marius J.
Skaphusmor ??? Likte uttrykket jeg da !
Rune M.
I pekingoperaen begynner karakterene vissnok alltid i motsatt retning av hvor de har tenkt seg - for så å plutselig å snu å gå i riktig retning. Det skaper en slags spenning. Noen kaller dette skuespillerens dramaturgi (til forskjell fra forfatterens...)
Du har fanget noe liknende her. Karakteren er på vei i en retning, men har plutselig hodet i en annen. Det ser ut som om han har stoppet, men bevegelsen er ikke avsluttet. Intensjonen er fortsatt i kroppen hans, og står i konfilkt med blikkintensjonen til hodet.
Dette skaper en spenning som gjør bildet interressant. Synes du har fanget skuespilleren i et visuelt spennende øyeblikk.
Line Kristin W.
Ikke vær lei deg du, Kai :-)
Dette er jo et ''motsatt-bilde'' ;-D
Tror det er vanskelig å gi billedkritikk bl.a. fordi vi er vant til å tenke at mennesker skal være ''ekte'' og ''naturlig'' på bilder (FULL STRYK!!! hehe). Når motivet er stikk motsatt, - og det jo er RIKTIG, går nok noe litt i lås.
Tar tid å endre inngrodd tankemønster, vett'u ;-D
Har nok også å gjøre med at få kjenner seg igjen i fotografen's situasjon, vi vet lite om hva det krever å ta et slikt bilde. Ukjent farvann er skumle saker! :-O
Vet lite om det jeg og, men jeg synes bildet er knallbra.
Godt ''frosset'' som RM påpeker.
Det er antagelig imponerende ''lysarbeide'' her også! ;-D
- Line :-)
Rune M.
Hvorvidt menneskene skal være naturlige er en gammel diskusjon i scenekunsten, og sikker mange andre kunstformer. Man kan si at det går en skala fra hverdagslig til dans til gymnastikk. Spillet på dette bildet blir nok liggende et sted mellom hverdagslig og dans.
Jeg har lest at skulptøren Rodin var meget vanskelig å fotografere. Når noen rettet et kamera mot ham så plasserte han seg i de mest absurde positurer - antakelig inspirert av de komposisjonsstudier han gjorde når han utformet sine skulpturer. Fotografer som ønsket et naturlig uttrykk hadde altså et aldri så lite problem.
Synes historien er en god illustrasjon på en kollisjon mellom de to tankegangene: jakten på det naturlige og jakten på det over-hverdagslige som skal være mer interessant enn det naturlige.
Jeg har merket meg at Dag Solberg har strevet litt med det siste i bilder han har lagt ut her på sidene.
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
mvh
kai :-D
Du har fanget noe liknende her. Karakteren er på vei i en retning, men har plutselig hodet i en annen. Det ser ut som om han har stoppet, men bevegelsen er ikke avsluttet. Intensjonen er fortsatt i kroppen hans, og står i konfilkt med blikkintensjonen til hodet.
Dette skaper en spenning som gjør bildet interressant. Synes du har fanget skuespilleren i et visuelt spennende øyeblikk.
Dette er jo et ''motsatt-bilde'' ;-D
Tror det er vanskelig å gi billedkritikk bl.a. fordi vi er vant til å tenke at mennesker skal være ''ekte'' og ''naturlig'' på bilder (FULL STRYK!!! hehe). Når motivet er stikk motsatt, - og det jo er RIKTIG, går nok noe litt i lås.
Tar tid å endre inngrodd tankemønster, vett'u ;-D
Har nok også å gjøre med at få kjenner seg igjen i fotografen's situasjon, vi vet lite om hva det krever å ta et slikt bilde. Ukjent farvann er skumle saker! :-O
Vet lite om det jeg og, men jeg synes bildet er knallbra.
Godt ''frosset'' som RM påpeker.
Det er antagelig imponerende ''lysarbeide'' her også! ;-D
- Line :-)
Jeg har lest at skulptøren Rodin var meget vanskelig å fotografere. Når noen rettet et kamera mot ham så plasserte han seg i de mest absurde positurer - antakelig inspirert av de komposisjonsstudier han gjorde når han utformet sine skulpturer. Fotografer som ønsket et naturlig uttrykk hadde altså et aldri så lite problem.
Synes historien er en god illustrasjon på en kollisjon mellom de to tankegangene: jakten på det naturlige og jakten på det over-hverdagslige som skal være mer interessant enn det naturlige.
Jeg har merket meg at Dag Solberg har strevet litt med det siste i bilder han har lagt ut her på sidene.