Lyslekasjen treff ganske heldig inn i komposisjonen. Eg trur effekten vil bli større om du gjer området til venstre for lyslekasjen noko mørkare. Då vil du få meir merksemd på hovudmotivet. Teknisk er biletet flott, iallfall om ein likar den duse stilen frå Diana-kameraet.

Innhaldsmessig er eg noko meir usikker på kva biletet formidlar. Eg synest ikkje relasjonen mellom jenta og vatnet er sterk nok til at den står seg sjølv som motiv. Ho ser ned på beina sine i staden for på vatnet, og då forsvinn litt av poenget for meg.

Selv om lyslekkasjen treffer ''heldig'', synes jeg den er håpløst forstyrrende, og ødelegger et potensielt fint bilde.

Digger fargetonene og den myke uskarpheten, men er enig med Eirik m.h.t formidling.


Men jeg sier det igjen: få nå tapet opp det kameaet og bli kvitt lyslekkasjene!


Mvh

Amund

Hei Eirik og Amund!

Jeg mener jo selv at jeg har vært veldig heldig med den lyslekkasjen da, tar jo nok av bilder uten tydelig lyslekkasje, men jeg synes jeg det er noe av sjarmen med lekekameraene. I forhold til hva bildet skal formidle liker jeg at det gir meg følelsen av å kjenne hva hun kjenner på huden og i nesa der hun står. Og at følelsen er god og trygg/lun. Tror ikke jeg hadde likt bildet like godt hvis relasjonen hennes til vannet hadde vært tydeligere for det blir et litt annet type bilde for meg. Mer klisjé eller hva jeg skal si. Mindre spennende. I dette bildet beveger vi oss forhåpentlig mer inni henne enn uten på henne? Men takk igjen! Det er jo viktig og klare og formidle til seeren og, ikke bare sitte igjen med hva bildet skal være for en sjøl!

Kristian

Vel - så lenge lekkasjen tilfører noe til komp. og/eller innhold, som jeg syns den gjør her, kan det være greitt å ha et slikt lekk kamera, såfremt, og det tror jeg nok, du har andre kamera også å ty til. Liker dessuten godt den lille gjentakelsen fra nedre kant (reflekser fra kamerainnside?)

Hvorfor jeg så fenges av slike bilder? ... nok at de passer sammen med musikken jeg liker å lytte til...

Mvh Torild

Oi:) Det var en utrolig hyggelig kommentar å få Torild!
Nå blei jeg fælt nysgjerrig på hva slags musikk du liker å høre på.. Som et tankeeksperiment om ikke annet;) Og ja.. Jeg har et kamera uten lyslekkasje og...

Kristian

...hva slags musikk?

Slike bilder med åpenbare tekniske ''feil'' minner meg på hvorfor jeg setter så stor pris på å høre musikk ''live''; en får kanskje ikke servert et teknisk perfekt produkt, som i en studioversjon, derimot heller oppleve den direkte kontakten, der og da, øyeblikk, og en tåler lett ''krumspring'', ikke planlagte ting som kan oppstå underveis, noe som i tilfelle kan bli en del av den totale konsertopplevelsen.

Dessuten: kan også nevne i denne sammenheng en am. gitarist som jeg hører en del på, for tiden; David Rawlings, som spiller på sin Epiphone fra 1935, den gang, som nå, regnet som en ''cheap guitar'', likeså Diana kan regnes som et cheap camera.
Gitarlyden er særpreget, og selve spillingen, av og på siden av melodi, overraskende vendinger, syns jeg er særdeles spennende og givende å høre på, i det hele tatt: hva han kan få utrettet med denne gitaren. (Har foreløpig ikke en spesiell låt å knytte til akkurat dette bildet, men kommer jeg på en, sier jeg heller ifra.)

Til slutt vil jeg også få nevne noe jeg kom på da jeg så dette bildet: Susan Sontag skrev i sitt essay On Photography noe slikt som at et fotografi er et priviligert øyeblikk, fordi du kan vende tilbake til det å betrakte det, igjen og igjen. Men det er også et stumt øyeblikk, i og med at det ikke gir slipp på sine hemmeligheter. En hemmelighet i dette bildet kan være ... hvorfor ser hun ned på beina/fjellet, og ikke, f.eks., som hadde vært mer opplagt, skuer utover vannet som hun kom for å bade i?
Annen hemmelighet blir lyslekkasjen: var det noe i det området, vesentlig eller ikke, som vi skulle ha visst, går glipp av?

Mvh Torild

Tusen takk for fantastisk tilbakemelding Torild!
Jeg har lest det essayet du snakker om, og er absolutt enig i at fotoets hemmeligheter er noe som fascinerer meg. Fotoer av mennesker som ''er i det'', altså i sine egne tanker, blir også veldig spesiellt for meg fordi øyeblikkene er så private. Må se å få sjekka ut denne David Rawlings altså.

Takk igjen Torild!

Å fotografere med Diana er ikke lett. Leste bruksanvisningen en gang, hvordan du skulle gå frem for å ta bilder. Her var det anbefalt 5 eller 6 punkter du skulle gå igjennom før du kunne knipse. Helt til slutt på anvisningen ble det bemerket at en kunne stille inn kameraet sånn noenlunde og la det stå til, slik som Kristian bemerker.

Uansett syns jeg du har fått frem det vesentlige med et fotografi, du har fått frem stemningen og jeg kan høre musikken. Videre er dette et fotografi en kan gå tilbake til uten å bli lei av å se på det.
Posituren til modellen er meget malerisk og fortellende. Lyslekkasjen, i mitt øye, kunne jeg godt vært foruten. Men,men.

Alt i alt et godt fortellende fotografi.

Arne